Jeg har nettopp begynt på David Goodharts nye bok og fått meg en kraftig oppvekker. Jeg leste også det lange innlegget til Edvard Lysne som jeg syntes var veldig bra, og ikke minst, viktig! Jeg har fra tid til annen lest dine debattinnlegg/spalter, og har merket at jo mer kunnskap jeg tilegner meg, jo mer enig er jeg i det du skriver. Derfor spør jeg deg om disse tingene jeg har fundert mye på de siste dagene.
Hvis situasjonen i Norge minner om den Goodhart beskriver i England, med ca 25 % anywheres og 50 % somewheres, kan Listhaug ha vært en velsignelse for demokratiet vårt. Det kan være det kun føles slik for meg, siden jeg “våknet” rett etter Listhaug-saken, men jeg husker ikke at det var mye snakk om polarisering før bråket rundt innlegget hennes begynte.
Tror du det kommer en mot-reaksjon fra deler av de med høy kulturell kapital? En mot-reaksjon på det jeg nå ser er venstresidens bidrag til polariseringen, den aggressive, nedlatende og moraliserende måten å snakke på. Et godt eksempel er Espen Trædal nylig (eller alltid). Eller er denne reaksjonen allerede i gang?
Tror du noen kan sanke politiske stemmer ved å bekjempe polarisering? Hvordan kan en liberal politiker fortsette å være liberal, bekjempe polarisering og samtidig fortsette å være politiker? Tror du vi kan snu trenden, eller vil vi fortsette i samme sporet og ende opp som USA? Kan USA snu trenden?
Hvis det ble litt for mye å svare på alt sammen er spørsmålene rangert etter viktighet fra øverst til nederst! Og jeg vet at ingen kan spå fremtiden, så jeg setter pris på dine ufiltrerte meninger og tanker 🙂
Glimrende kronikk! Dette har jeg, uten hell, prøvd å få kolleger til å akseptere i årevis.(jobbet med integrering i 35 år)
Den samme tendensen gjør seg også gjeldende når man lager statistikker etter introduksjonsprogram og ulike arbeidsmarkedstiltak. Rubrikken “under utdanning” betyr som regel ikke fått jobb, men satt på evigvarende grunnskoleløp. “Nytt tiltak” betyr som regel et jobbsøkerkurs eller et AMO-kurs med liten mulighet for jobb.
De fleste innvandrere avslutter norskopplæringen med en norskprøve (A1,A2,B1,B2,C1)
Ingen vo-sentra lager statistikk over hvor mange som begynner på opplæringen og som klarer B1 av disse. Det man lager statistikk over, er hvor mange av skolens oppmeldte som klarer prøven.
Kanskje du kan grave litt i dette.
Interneringsbløffen.
Kronikk. Aftenposten. Torsdag 16. august 2018.
En meget saklig og grundig fremstilling omkring et saksområde som berører hele velferdsordningen i Norge . Statistikken som benyttes for å synliggjøre tilsynelatende positive
forhold omkring arbeidsdeltakelse for gruppene ; innvandrere , asylsøkere m.v. er fullstendig
meningsløs/villedende .
Samme statistikk er brukt i Aftenposten tidligere for å vise at det i enkelte “belastete” bydeler i Oslo var høy sysselsetting i de nevnte grupper. På min henvendelse til Statistisk Sentralbyrå den gang fikk jeg et lite tillitsvekkende svar ; det var basert på internasjonal standarder.
Hvordan man klarte å fange opp det antall arbeidstakere som kun jobbet 1 time /noen få timer
i den aktuell uke ble selvsagt ikke besvart. Omfatter skoleelever /studenter. Tallet er basert på ren gjetning !
Hvis dette også danner grunnlag for den totale sysselsettingen i Norge blir det helt urealistisk.
Hei Kjetil!
Jeg har nettopp begynt på David Goodharts nye bok og fått meg en kraftig oppvekker. Jeg leste også det lange innlegget til Edvard Lysne som jeg syntes var veldig bra, og ikke minst, viktig! Jeg har fra tid til annen lest dine debattinnlegg/spalter, og har merket at jo mer kunnskap jeg tilegner meg, jo mer enig er jeg i det du skriver. Derfor spør jeg deg om disse tingene jeg har fundert mye på de siste dagene.
Hvis situasjonen i Norge minner om den Goodhart beskriver i England, med ca 25 % anywheres og 50 % somewheres, kan Listhaug ha vært en velsignelse for demokratiet vårt. Det kan være det kun føles slik for meg, siden jeg “våknet” rett etter Listhaug-saken, men jeg husker ikke at det var mye snakk om polarisering før bråket rundt innlegget hennes begynte.
Tror du det kommer en mot-reaksjon fra deler av de med høy kulturell kapital? En mot-reaksjon på det jeg nå ser er venstresidens bidrag til polariseringen, den aggressive, nedlatende og moraliserende måten å snakke på. Et godt eksempel er Espen Trædal nylig (eller alltid). Eller er denne reaksjonen allerede i gang?
Tror du noen kan sanke politiske stemmer ved å bekjempe polarisering? Hvordan kan en liberal politiker fortsette å være liberal, bekjempe polarisering og samtidig fortsette å være politiker? Tror du vi kan snu trenden, eller vil vi fortsette i samme sporet og ende opp som USA? Kan USA snu trenden?
Hvis det ble litt for mye å svare på alt sammen er spørsmålene rangert etter viktighet fra øverst til nederst! Og jeg vet at ingen kan spå fremtiden, så jeg setter pris på dine ufiltrerte meninger og tanker 🙂
Mvh Vidar Kvilhaugsvik
Glimrende kronikk! Dette har jeg, uten hell, prøvd å få kolleger til å akseptere i årevis.(jobbet med integrering i 35 år)
Den samme tendensen gjør seg også gjeldende når man lager statistikker etter introduksjonsprogram og ulike arbeidsmarkedstiltak. Rubrikken “under utdanning” betyr som regel ikke fått jobb, men satt på evigvarende grunnskoleløp. “Nytt tiltak” betyr som regel et jobbsøkerkurs eller et AMO-kurs med liten mulighet for jobb.
De fleste innvandrere avslutter norskopplæringen med en norskprøve (A1,A2,B1,B2,C1)
Ingen vo-sentra lager statistikk over hvor mange som begynner på opplæringen og som klarer B1 av disse. Det man lager statistikk over, er hvor mange av skolens oppmeldte som klarer prøven.
Kanskje du kan grave litt i dette.
Interneringsbløffen.
Kronikk. Aftenposten. Torsdag 16. august 2018.
En meget saklig og grundig fremstilling omkring et saksområde som berører hele velferdsordningen i Norge . Statistikken som benyttes for å synliggjøre tilsynelatende positive
forhold omkring arbeidsdeltakelse for gruppene ; innvandrere , asylsøkere m.v. er fullstendig
meningsløs/villedende .
Samme statistikk er brukt i Aftenposten tidligere for å vise at det i enkelte “belastete” bydeler i Oslo var høy sysselsetting i de nevnte grupper. På min henvendelse til Statistisk Sentralbyrå den gang fikk jeg et lite tillitsvekkende svar ; det var basert på internasjonal standarder.
Hvordan man klarte å fange opp det antall arbeidstakere som kun jobbet 1 time /noen få timer
i den aktuell uke ble selvsagt ikke besvart. Omfatter skoleelever /studenter. Tallet er basert på ren gjetning !
Hvis dette også danner grunnlag for den totale sysselsettingen i Norge blir det helt urealistisk.